Det
følgende er to bidrag jeg skrev til antologien Verden i dag - en
bruksanvisning. Den første som laget en alternativ ordbok med "vrange" eller
ironiske definisjoner av ord var antagelig Ambrose Bierce, i The Devil´s Dictionary
fra 1911. Jeg er glad i
sånne; de får oss til å betrakte verden annerledes.
FØRSTEINNTRYKK
I
mellommenneskelige relasjoner er førsteinntrykket et av de mer komplekse og
paradoksale fenomener, ikke minst på grunn av at det baserer seg på
individuelle forutsetninger hos såvel avsender som mottaker, jfr. et av
zen-buddhismens mer sentrale spørsmål: «Hvilket førsteinntrykk etterlater et
tre som faller alene i skogen?» Fra avsenders side er førsteinntrykket en
viljeshandling som er løgnaktig i sitt vesen ettersom det er beregnet på
samtidig å forskjønne og forenkle, til tross for at avsenderen selv ikke
alltid er bevisst den underliggende realitet som ønskes forskjønnet og
forenklet; slik kan de bitreste nevroser fremstå som nervøs sjarm og de mest
ravende psykoser som energisk personlighet. Fra mottakers side vil førsteinntrykket
alltid ta farve av ens egne lengsler og håp.
Det førsteinntrykk man får av et kunstverk, som åpningen på
en bok eller en symfoni, vil alltid være en forenkling av en kompleksitet som først
åpenbarer seg i lineær tid, og følgelig blir justert av den påfølgende
utvikling, forutsatt at mottaker fortsatt velger å være tilstede.
I begge tilfeller ligger det paradoksale i at førsteinntrykk,
overfladiske og mangelfulle som de er, likevel sjelden er helt grunnløse. De
bekrefter følgelig påstanden om at forhastede oppfatninger ikke nødvendigvis
trenger være feilaktige — de er bare forhastede.
SNOP
Ordet
snop har to betydninger i Norge. Den grunnleggende betydning beskriver næringsmidler
med lavt innhold av verdifulle næringsstoffer og høyt nivå av kalorier og
andre såkalt «usunne næringsstoffer», skjønt moderne forskning tillegger
snop en viss grad psykofarmatiske kvaliteter, f.eks. i kampen mot tungsinn og
svartsyn. Begrepet kan i sin mest grunnleggende betydning brukes til å beskrive
en rekke søte og salte næringsmidler som sjokolade, lakris, seigmenn o.a.;
vanligvis forlanges det et visst sukker- eller søtningsstoffinnhold i næringsmiddelet
for at det skal falle inn under begrepet. I overført betydning blir uenigheten
om hva som er «snop» større; mens enkelte bruker begrepet også om saltede
potetskiver o.l., vil de fleste mene at disse tilhører klassifikasjonen «snacks»
eller «snæks». Det hersker også uenighet om f.eks. vin, søte desserter
eller kald ribbesvor egentlig kan kalles «snop»; ofte er den overførte bruken
av begrepet situasjonsbetinget, også for det enkelte individ. Videre er
begrepet sterkt preget av kulturelle forskjeller; kannibaler på Borneo bruker
begrepet helt forskjellig fra vegetarianere på Karmøy eller muslimer i Oslo.
I sin andre betydning brukes «snop» om en person av det
annet kjønn som man ut fra en flyktig estetisk vurdering akter eller ønsker å
forlyste seg med på en uforpliktende måte og over et kortere tidsforløp.
Muligens er det her snakk om en anvendelsesmåte som ligger nærmere
kannibalens.